Har altfor høye forventninger av meg selv. For mye stress som jeg bærer på. For mye tanker som surrer rundt. For mye bekymringer som jeg drasser på. Hvorfor kan jeg ikke bare være tankefri som alle andre?
Skjønner ikke hvordan jeg klarer..å håndtere alt og late som ingenting.
Optimisme har aldri vært så dypt etterlengtet som nå. Skulle bare ønske jeg var mer optimistisk på livet. Blir bare enda mer realistisk og pessimistisk når ting ikke går som det skal.
