"Skriv noe meningsfylt," sa han.
"La meg smile, le, gråte eller bare nikke i stillhet med det som står på svar
og hvitt,” sa hun.
Tingen er, når man har så jævla mange tanker som flyr rundt
i en helt rotete og uoversiktelig retning, da vet man ikke hvordan man skal
begynne. Så jeg sitter her. På første gang på flere måneder, og skriver en hel
tekst som ikke handler om HVA jeg spiste eller HVA jeg går med. Noen ganger
tror jeg det er bare sunt for hjernen å få ut absolutt alt man tenker.
Istedenfor å komme med tomme løfter (noe som
bloggere/skribenter er kjente for), så skal jeg få ut alt på en gang. Det er
det beste og sunneste for meg. Og det er sånn jeg kan få skrivingen til å gå
normalt. Ikke mistolk meg, jeg elsker å skrive. Jeg LEVER for å skrive, men når
man ikke klarer å uttrykke seg selv skriftlig, sitter man igjen psykisk stumme.
