Diskusjoner forekommer oftes når man minst venter det, i hvert
fall når jeg måtte kalle ut et av mine bestevenner for å være for arrogant
generelt, også i profesjonen han har valgt. Må jo si, det å være musiker, er
overhodet ikke noe lett. Med litt hell, flaks, ekte talent, determinasjon og
bestemmelse, kan man nå hvor enn man vil. I og med at musikkbransjen og bare
dagens musikk generelt er helt forkastelig, så må man bare ha troen og ambisjon
for å gå så langt som man ønsker.
Frustrasjonen ligger i måten han presenterer seg selv som en
artist. Måten han viser seg fram på, måten han ”selger” seg selv på, som
artist. For meg, er han en fornærmelse for alt jeg står for. Som artist, ikke
som person. Jeg har lært at man skal være ydmyk, om man er ”velsignet” med
spesielt talent som man mestrer gladelig i. Utifra det, blir man respekter,
samt at man også tenker ”nei, nå skal det bli gjort enda bedre, sterkere og jeg
skal nå enda lenger!”
Det er slik man lykkes.
Ordet ”HATERS” faller i grunnen på dårlig jord hos meg.
Betegnelsen ”HATERS” er en person eller en gruppe personer som hater deg for
suksessen du/dere har oppnådd. Mennesker som misliker deg finnes overalt. Man
kan ikke tilfredsstille alle i verden.
Jeg blir frustrert av arroganse. Og at denne fyren her, er
en av dem som ikke kan sitte igjen med en følelse av takknemlighet. Istedenfor
et hjerte fylt av arroganse.
