Herregud, jeg begynner å bli sprø.
Du vet at du blir halvveis overtroisk når du er sykelig besatt av å få en helt smertefri og perfekt dag.
Nemlig, 17. mai! Jeg er så forbanna opptatt over at været skal været perfekt, håret skal være perfekt (ja, svarte jenter skjønner hva jeg snakker om når jeg sier PERFEKT HÅRSVEIS) og bare i helheten ren perfeksjon. SÅ perfekt, at det ikke engang kan beskrives som perfeksjon.
TA DEG SAMMEN, KVINNE!
Men når man er så liten, søt og nett som meg selv (ok, så søt er jeg ikke), blir det det ubervanskelig å finne en som bare sitter riktig på kroppen. Size 8 won't work, Ebay! Sukk.
(2011)
Apropos 17. mai, er det galt å ha litt for høye forventninger til årets 17. mai feiring? Altså, feiringen min fra 2011 var fullstendig rævva. Eller, nesten fullstendig rævva. Kom frem til at det ikke var noe lurt å døgne eller drikke seg så forbanna møkkings den kvelden der. Trøtthet + en ikke-så-veldig-edru meg = funker overhodet ikke.
(2012)
2012 feiret jeg 17. mai i Trondheim. Det var utrolig koselig å feire med søte venninner, men å stå fire timer å vente på transport i regnværet, var alt annet enn moro. I år har jeg fått kjøpt meg billett til awesomeness. SÅ, jeg håper det blir en superfet dag med superfete mennesker.
Åh, jeg må legge meg ned litt.
