Det finnes to flotte ting med desember:
Om fem dager fyller jeg 22. Tre år til jeg blir 25, eller rettere sagt: Låse meg selv inne i et rom og gråte over hvor gammel jeg begynner å bli. Neida. Joda. En ting jeg har merket da, er at man begynner å bry seg mindre om ulike saker når man er i 20-årene. Det er jo tross alt nå man har funnet ut av småting. Tror jeg for de fleste i så fall.
Før var jeg litt sånn:
I hate it when other people laugh and still look attractive, but when I laugh I look like an awkward horse.
— Girl Code (@reIatabIe) December 10, 2013
Jeg ler høyt for meg selv, og tenker slik:
im surprised no one has ever punched me in the face
— Girl Code (@reIatabIe) December 11, 2013
Selv om jeg fortsatt ikke er "godt" i 20-årene, føler jeg likevel at jeg er såpass godt inni årene mine at jeg blir lei, oppgitt og kritisk til absolutt alt og alle i verden. Enten er det noe som er galt med meg som et individ, ellers irritererer generelt over menneskeheten. Jeg velger alternativ B.
Er det slik å være 30? GRØSS.
Så hurra for lille meg. HURRA FOR DEG, FELICIA!
Enda et år der jeg kan irritere kvinner (de fleste, ikke alle) i midten av 20-årene, og bli sykelig mislikt av kvinner i begynnelse av 30-årene for min faste kropp, smittende personlighet og faktum at jeg fortsatt har en sjanse til å stjele alt som egentlig skulle blitt tatt av dem. HURRA!




