TBT: FEM TING JEG LÆRTE FRA WAY OUT WEST X 2014

Fordi jeg er mester i å utsette det meste (spesielt blogging), må jeg heller jukse meg frem ved å bruke et av instagrams mest populære hastag, nemlig «throwback tuesday» eller «thursday.» (Det er nesten litt opp til dere.) I denne sammenhengen, blir innlegg som skulle blitt lagt ut for LENGE siden, lagt ut en av disse dagene. GUD, jeg må gjøre dette som en prioritering.

Hver eneste gang jeg sier denne beryktende setningen: «En vakker dag skal jeg på Way Out West eller Coachella», når jeg er fullt klar over at det aldri kommer til skje. I år tok jeg ekstremt feil av denne setningen, og jeg fikk dratt til Gøteborg med STIL. Trodde jeg i hvert fall. Med en helt sinnsykt imponerende lineuper, var det nesten umulig å ikke falle pladask for Gøteborgs (og Sverige vil jeg også tro) største festival. 

Under tre-dagers opphold med endeløs hipsteri, sofistikerte partysvensker og uendelig god stemning, kan jeg fint si at jeg lært en del ting om denne uforglemmelige opplevelsen.

De ekte moteløvene kommer ut, og spiser deg gjerne levende om de kan.

Å, som svenskene kan kle seg! Hallo? Hvor får dere alle de kule klærne fra?! Nordmenn har nylig funnet ut at streetwear ikke alltids betyr «fyfaen, hun derre kler seg så jævlig rart», og har hoppet på moten ved hjelp fra butikker som bl.a. Weekday, Monki og WESC. Svenskene har derimot tatt det til et helt nytt nivå. Jeg skammet meg heftig med den lille "festivaloutfiten" jeg hadde på meg.

Sko? HVA ER SKO FOR NOE?!

I Gøteborg bruker man ikke sko på festival. Hipsterne her er ikke redde for gnagsår. Oslohipstere, dere har en lang vei å gå. Ikke bokstaveligtalt. Ja, dere skjønner greia!

STEMNINGEN 

Det var nærmest umulig i å stå i ro under noen av konsertene som jeg fikk med meg. Publikum var så og si levende hele tiden, og det var stappfullt på alle konsertene. Nå har jeg offisiellt retten til å bli irritabel om jeg ser en festivaldeltaker sittende under konserter. (Med mindre artisten selv har svært rolig og lite bevegelig musikk, selvfølgelig.)

Judging you.

«ÄR DU NORSKA?!»

Ja. Jeg vet. Sinnsykt fascinerende. Eller, jeg tror den fascinerende biten kom av at det ikke fantes EN eneste nordmann (eller, jeg traff på noen bergensere som var ganske tilfeldig) på festivalområdet. Så jeg skjønte at det var ganske rart og forvirrende for dem. 

FOR GUDS SKYLD, IKKE STÅ I RO UNDER NOEN AV KONSERTENE. SÅNN SERIØST.

Gøteborg må jo være et av de mest sjarmerende byene som finnes i Skandinavia. Til tross for at jeg ikke fikk sett hele byen som en ekte turist, fikk jeg et ganske flott innblikk over menneskene, atmosfæren OG jeg fikk lure alle rundt meg til å tro at jeg også var fra Gøteborg. Snakk om å blande seg ordentlig inn i mengden!