Eller rettere sagt; HERREGUD, JEG BLIR 25 OM TO ÅR! Dette blir sagt utallige mange ganger, men jeg er nok et av dem som er litt redd for å bli gammel. Takk og lov for at jeg fortsatt ser ut som jeg er 19, men jeg anser meg selv som en 56-åring i en 23-årings kropp. Mentalt sett alt. Neida. Denne forbanna tradisjonen påminner meg hvorfor jeg er så livredd for å bli eldre. Var ikke lenge siden jeg gikk rundt i bleie, sjefet over alle småripsene i barnehagen og havnet i slosskamp som førsteklassing på barneskolen. Tradisjonen ved å understreke klart og tydelig at jeg kan fint legge meg inn hos et eldrehjem om ikke så veldig lenge, er overhodet ikke særlig hyggelig nå som jeg tenker meg om.
Faen ass.
Dette blir ingen lang tekst som jeg pleier alltid å skrive. (Som dette innlegget her.) Det fylle 23 gjør meg ingenting. Jeg sitter å venter (og forbereder meg selvfølgelig) til å fylle 25. Det eneste jeg har å si, er at jeg er glad for denne dagen og at jeg er glad for at jeg er frisk, rask og har kommet meg gjennom et helt år med et par skrammer. I en alder av 23 skal jeg oppdage sider av meg selv som jeg ikke visste at jeg hadde og jeg skal tørre å utfordre meg selv mye mer!
Unnskyld meg, nå skal jeg bli dritings, gråte litt og sovne med kake over hele trynet mitt!
GRATTIS MED DAGEN DA, FELLAN! <3
